Jeg heter Einar Værnes og bor i Trondheim. Jeg vokste opp på femti- og sekstitallet, omtrent fire kilometer nord for sentrum på  Melhus, to mil sør for Trondheim.  Huset vårt lå ved en landeveg omtrent 100 meter fra Gaula, med skog og bondegårder omkring. Stedet var bort i mot et paradis for en nysgjerrig guttunge. Vi sprang rundt i skogen, lagde hytter og undersøkte revehi. Vi snudde på steiner for å se hva slags rare kryp som gjemte seg under dem. Omtrent 100 meter fra huset vårt var det et lite tjern der vi om våren samlet rumpetroll, mygglarver, hesteigler, vannkalvlarver etc.  som vi hadde på syltetøyglass - de fleste av disse fikk dessverre en sørgelig skjebne. Vi grov mark og fisket i elva: lakseyngel og ål. Ved elvebredden var det tatt ut grus og gravd dammer der vannet ble godt og varmt om sommeren. Der badet vi og fanget stingsild.

Dessverre er det meste av dette nå et tapt paradis. Det meste av oreskogene ved elva er hugd ned og jorda dyrket opp. Grusgraving har tatt elveørene, og dammene er fylt igjen.

På skolen skulle vi presse planter og levere inn herbarium. Dette gjorde at jeg ble spesielt interessert i plantelivet rundt hjemstedet mitt. Det var variert landskap, med løvskog, edelløvskog, barskog, åker og eng, beitemarker, vegkanter og elveører. Litt lenger vekk, innenfor sykkelavstand, var det også strender, tørre berg og myrer. Jeg for rundt med plastpose i handa og lette etter stadig nye arter jeg kunne innlemme i samlingen min. Bestemmelsen gikk stort sett greit, for hjemme i bokhylla hadde vi Knut Fægris flora, som jeg leste fra perm til perm. Jeg husker at jeg på realskolen leverte inn herbariet til gjennomsyn i en pappkartong i stedet for en omslagsperm  - og hvor skuffende det var å få det tilbake i uåpnet tilstand.

Etter hvert som årene gikk ble det mindre fritid og mer lekselesing, studier, hjem, unger og plikter. Selv om interessen var der, ble det lite tid til å springe rundt i skog og mark og botanisere. 

Våren 2004 kjøpte jeg meg et digitalt kamera (Minolta DiMAGE E323), og oppdaget at det var ypperlig egnet til å ta bilder av blomster.
Jeg lette opp et par planteforekomster jeg hadde hatt problem med å identifisere da jeg var ung - en lerkespore (som i Fægris flora lignet lite på den jeg hadde funnet) og en marihand jeg ikke fant ut av (har fortsatt problemer med den). Begge vokste fortsatt der jeg hadde funnet dem ca. 35 år tidligere. 

Året før hadde jeg dessuten funnet og identifisert en plante som ikke sto i noen flora jeg hadde. Jeg hadde vært på besøk i barndomshjemmet på Melhus og var på veg hjem da jeg fikk se at det sto massevis av blå "geitrams" i en skogkant. Jeg stoppet selvfølgelig og fant ut at det nok ikke var noen blå geitrams likevel, men en storvokst erteplante. Jeg tok med noen eksemplarer hjem for å finne ut hva det var, men kunne ikke finne den i noen flora. Den planten i floraen som liknet mest var geitevikke, så jeg gjettet på at det kunne være en Galega, og søkte på internett for å finne andre Galega-arter. Etter en del leting fant jeg den, det var en Galega orientalis. Videre internettsøk avslørte at den blir brukt i grøntforblandinger i Finland og Sverige. Siden jeg hadde sett at åkeren ved siden av tidligere var blitt brukt til grøntfordyrking var det logisk at dette måtte være en forvilling etter slik dyrking. Jeg rapporterte inn funnet til Institutt for biologi ved NTNU og til Reidar Elven ved Naturhistorisk museum i Oslo. Og nå er den faktisk med i 7.utgave av Lids flora.

Dette ga meg et spark bak til å ta opp min gamle herbarie-hobby fra ungdommen (men nå uten å måtte ta livet av plantene ved å presse dem). Jeg fant ut at det ville være morsomt å se hvor mange arter jeg kunne finne og bestemme i løpet av en sesong. Jeg har stort sett konsentrert meg om Trondheimsområdet, med noen avstikkere ut mot kysten (Møre, Hemne og Agdenes), Rugldalen/Glåmos og Ottadalen. 

Jeg endte opp med 333 arter i "herbariet" etter 2004-sesongen. Jeg hoppet stort sett over gras- og starrarter, som jeg generelt hadde lite greie på, sammen med vanskelige slekter som sveve og løvetann. I 2005-sesongen begynte jeg å se nærmere på siv, starr og gras og antallet arter økte til 462. Ved slutten av 2006 er det blitt 576 arter, nå også inkludert karsporeplanter, og 2007 endte med 670 arter.

Jeg håper å kunne fortsette å oppdatere sidene framover, det  er en del arter jeg har sett rundt omkring som ennå ikke er med. Det er også en del bilder som bør skiftes ut. Jeg har ikke skrevet stort om de enkelte artene, dette er informasjon som kan finnes mange steder på nettet. Jeg forsøker stort sett å legge inn ei lenke til  Den virtuella floran som har bra artsbeskrivelser (på svensk). Noen ganger legger jeg inn en kommentar til selve funnet.

De floraene jeg har benyttet
-   familiens gamle Norges Planter I - II av Knut Fægri, som jeg nå har arvet
-   Lid: Norsk flora, 7.utgåva
-   Damms store flora for Norge og Nord-Europa
-   Naturen i farger Floraen I - II
-   The wild flowers of Britain and Northern Europe
-   Grasses, Sedges, Rushes and Ferns of Britain and Northern Europe
-   Den nya nordiska floran
i tillegg til mange internettsider med foto og beskrivelser.

Linker til andre sider: Norsk Botanisk Forenings plantefotoarkiv   Den virtuella floran    Markblomster    Nordaflora   Kristins flora   Skye Flora  

Ellers er det god hjelp å få til plantebestemmelser på "Spør en biolog".